De større overgangene i livet kan noen ganger være vanskeligst å takle, og de vi legger aller mest merke til når de skjer. Men hverdagens små og halvstore hendelser kan skape vel så mye uro og ubehag som de store hendelsene. Og de skjer jo tross alt ganske ofte.
Kanskje er det noe å lære av de store overgangene, når vi skal jobbe med de små overgangene i hverdagen?
Kanskje er det noe å lære av de store overgangene, når vi skal jobbe med de små overgangene i hverdagen? For ved større hendelser i livet, der finner vi ritualene. Tradisjonene. Vi finner dem ved dåp, bryllup og begravelser. Vi finner dem ved jubileer, runde tall, nyttårsraketter og bursdagsgaver. Alle disse tradisjonene vi har rundt disse overgangene markerer at det skjer noe viktig og stort. De er lett å få øye på, og noe vi husker.
Hvem har vel ikke prøvd å snike unna en skjev dorullnisse som ikke lenger fortjener å se dagens lys, for så å bli tydelig påminnet av poden at DEN skal stå der den ALLTID har stått.
... Og det er faktisk en grunn til at den dorullnissen må få stå.
Trygghet i tradisjoner
– Hvorfor er det slik at vi higer etter det kjente?
– Ritualer svarer på noen grunnleggende menneskelige behov, forteller fagleder i RVTS Sør, Heine Steinkopf.
Ritualer svarer på noen grunnleggende menneskelige behov.
– Heine Steinkopf
– Hjernen vår er gjennomgående konservativ, og vil fortsette det den holder på med. Derfor er vi ikke alltid så glad i at ting endrer seg. Å gjøre noe annet, gjennom et rituale, kan være til god hjelp for å takle overgangen.
– Hvorfor funker ritualer slik?
– For det første gir ritualer oss et behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Det at ting gjentar seg gjør at vi vet hva som skal skje. Ved at vi vet hva som skal skje kan vi planlegge, og lage orden i et ellers helt uoversiktlig stimulustilfang. Det kan fort bli altfor mye for oss, hvis vi ikke har ritualer. Det skaper trygghet, ro og stabilitet for oss mennesker, og det skaper sunne hverdagsmønstre.
Det kan fort bli altfor mye for oss, hvis vi ikke har ritualer.
– Heine Steinkopf
Psykiateren Bruce Perry mener det er klokt å lage positive mønstre for barn. Det bidrar til en støttende og god utvikling. Handlinger som oppleves meningsfulle bidrar til trygghet og forutsigbarhet for barna. Å gjøre rytmiske øvelser eller gjentakende handlinger styrker hjernens nevrale nettverk. Ritualer som går på det sansemotoriske kan også virke regulerende for emosjoner.
– Kroppen er nemlig rytmisk i sin grunnstruktur, melder spesialrådgiver i RVTS Sør, Karen Ringereide.
– Allerede i mors liv hører fosteret mors hjerte rytme og pust. Ritualer skaper derfor trygghet. Når vi vet hva som skal skje, har vi mulighet til å forberede oss på det som kommer. Det gir oss en følelse av kontroll. Ved å vente på noe man gleder seg til skal skje, skapes også positive forventninger og glede, både i små og store sammenhenger. Å glede seg til jul, eller til en god lunsj, for eksempel.
Ritualer skaper trygghet.
– Karen Ringereide
– Når ritualene i tillegg oppleves som vennlige og gode, kan de virke stressreduserende. Forutsigbarhet gjør hverdagen mer oversiktlig, skriver hun i boken Folkehelse og Livsmestring – Helhet og nærvær.
Fellesskapet og oss
Så har vi fellesskapets betydning rundt ritualer og tradisjoner.
– Menneskets behov for tilhørighet er utrolig viktig og grunnleggende for oss mennesker, forteller Steinkopf.
Mange ritualer er orientert rundt felleskap og felleskapsaktiviteter.
– Heine Steinkopf
– Svært mange ritualer er orientert rundt felleskap og felleskapsaktiviteter; fra å gå i kirken til syklubben, henge med fotballgjengen eller klassen. Vi vet hva vi skal gjøre sammen, og ritualene organiserer oss i forhold til felleskapet. Vi skjønner reglene som gjelder «her». Dermed hjelper ritualene oss til å passe inn, finne vår plass, og bli akseptert, forteller han.
I skolehverdagen, for eksempel, finner vi mange felles ritualer, faste rutiner og felles regler. Mange av disse skjer uten at vi tenker over at de faktisk skjer, forteller Ringereide.
– Det aller viktigste skjer allerede tidlig i skoledagen, der vi blir møtt med et vennlig blikk og en «god morgen» fra læreren. Det er kanskje det mest betydningsfulle ritualet vi har i skolehverdagen, sier hun.
Vekslingen mellom undervisningstimer og friminutter er andre eksempler på slike rutiner eller ritualer på skolen, forteller den tidligere pedagogen og sosiallæreren.
– De fleste lærere har innøvde velkomstritualer og faste rutiner for hvordan de starter timene. De har også rutiner for hva de gjør når elevene skal spise, for hvordan de responderer på oppførsel, hvordan de avslutter dagen, og hvordan de responderer når elever har glemt ting hjemme eller ikke gjort leksene sine. Alt det de gjør, skal ha en mening. Det hjelper oss til å kjenne på denne tryggheten, stabiliteten og det viktige fellesskapet.
Det samme gjelder i mange hjem og fritidsaktiviteter. Alle disse reglene, ritualene og rutinene hjelper oss i overgangene som ellers kunne blitt kaotiske og uforutsigbare, og kobler oss på hverandre.
Hva sier ritualet oss?
Ritualer skaper også mening, forteller Steinkopf.
– Vi mennesker har et behov for å skape mening i det vi gjør. Tradisjoner skaper en opplevelse av å stå i en sammenheng, enten med andre mennesker eller med noe utenfor en selv.
Tradisjoner skaper en opplevelse av å stå i en sammenheng, enten med andre mennesker eller med noe utenfor en selv.
– Heine Steinkopf
Thomas Sjødin sier at «ritualer er argumenter utstrakt i tid». Alle ritualer har en betydning, de inneholder et budskap. Når handlinger gjentas ofte nok blir de på en måte «gyldige» for oss, selv om de kan være forskjellige fra person til person og kultur til kultur.
– Det er hva slags «budskap» som ligger i alle disse hverdagsritualene, som avgjør om det er et godt rituale eller ei, forteller Ringereide.
– Positive ritualer kan fungere som en vaksine mot håpløshet og mistrivsel. Uheldige ritualer kan ha motsatt effekt. Et hyggelig velkomstritual sier: «Du er velkommen, jeg er glad for å se deg. Du hører til her.» Gjentakelsen bidrar til at det hele blir gyldig og betydningsfullt. Det blir rammene vi fungerer innenfor.
Positive ritualer kan fungere som en vaksine mot håpløshet og
– Karen Ringereide
Tradisjonen lenge leve?
Alle ritualer, regler og rutiner har på et eller annet tidspunkt blitt til av en grunn. Men når de har eksistert lenge nok, hender det det som en gang ga mening ikke lenger er like relevant, melder Ringereide.
– Til tross for at ting har endret seg, er det mange rutiner som lever videre av gammel vane. For tradisjoner kan være seiglivede. Derfor kan det være både nyttig og klokt å ta en titt på de ritualene du finner i din hverdag, både på jobb og hjemme, og se om de har et positivt budskap og en mening, eller om det er på tide å ønske nye ritualer inn i varmen, forteller hun.
Med jevne mellomrom bør vi spørre oss selv: Hvorfor gjør jeg egentlig dette?
– Karen Ringereide
– Med jevne mellomrom bør vi spørre oss selv: Hvorfor gjør jeg egentlig dette?
Når vi ønsker en endring i livene våre, kan vi bruke ritualer – og bli bevisst dem vi har fra før – legger Steinkopf til.
– Vi organiserer så mye av våre liv rundt ritualer, og rundt opplevelsen av at ting gjentar seg. Dermed kan vi, gjennom bevissthet rundt sine egne ritualer, hjelpe oss selv til endring. Enten ved å endre på ritualet, eller tilføre et nytt.
– Dette er kjent fra for eksempel røykeavvending, ved at en bevisst holder sigaretten i venstre hånd i stedet for høyre hånd. Og når man bestemmer seg for et bittelite, enkelt rituale i overgangen mellom jobb og hjemme, for å riste av seg en krevende arbeidsdag. Når man bevisst bryter med de gamle ritualene sine, skaper man oppmerksomhet rundt det en vanligvis gjør på autopilot. Dette er gjennomgående mer effektivt enn å tenke at man skal gjøre noe, forteller Steinkopf.
Å se på livets små og store overganger som en mulighet for å skape trygghet, koble seg på og finne mening kan kanskje hjelpe både store og små til å finne en god rytme til hverdags og fest. Og det starter med ritualene våre, de gamle og de nye – og de som kanskje bør få en liten revidering.
Men for all del: La den slitne dorullnissen stå der den hører hjemme.
