Den formbare fremtiden - ungdomstidens sårbarhet og styrke

Psykiske lidelser debuterer ofte i ungdomsårene, og forskning anslår at 59 % av oss får en psykisk lidelse innen fylte 18 år. Men takket være ungdomshjernens formbarhet, har vi en unik mulighet til å skape et solid fundament for god psykisk helse i denne fasen av livet. Forebyggende tiltak som når alle er essensielt for å lykkes, og opptrappingsplanen for psykisk helse, 2023-2033, gir mandat til å gjøre det.

59%

Det kan da umulig stemme at så mange får psykiske lidelser innen fylte 18 år? Hvis du ser på statistikken over hvor mange som søker hjelp og hvor mange av dem som får en diagnose – nei, da finner du ikke tallet 59 %. Men forskerne Terrie Moffitt og Avshalom Caspi har en annen tilnærming. De har fulgt et helt fødselskull, født i 1972 og 1973 i New Zealand, fra fødsel og helt fram til i dag. Og hvor mange i dette fødselskullet hadde fått en psykisk lidelse innen de var 18 år? Riktig, 59 %. Kilde: Longitudinal Assessment of Mental Health Disorders and Comorbidities Across 4 Decades Among Participants in the Dunedin Birth Cohort Study.

– Det Caspi og Moffitt har gjort, er på en måte å se under panseret på bilen. Den ser jo skinnende og fin ut på utsiden, men noe annet kan gjemme seg i motoren, ikke sant?

Dette sier forsker og seksjonsleder John Kjøbli. Han understreker at det viktige poenget her er ikke at vi skal jakte diagnoser. Tallet forteller oss mest av alt at det er vanlig å slite, og at vi bør hjelpe så tidlig som mulig for å forebygge senere vansker.

Ungdomstiden – kritisk fase

John Kjøbli jobber med forskning på forebyggende tiltak. Sammen med forskerkollega Anneli Mellblom, løfter han fram ungdomstiden som kritisk fase for vår psykiske helse.

– Ungdomstiden er den mest sårbare perioden for utvikling av psykiske vansker, og ofte utvikles flere vansker samtidig, sier Anneli. Hun legger til at nylige studier har vist en bekymringsfull økning i psykiske problemer blant ungdom.

Ungdomstiden er en stor overgang i livet, både fysisk, kognitivt og sosialt. Kroppen endres, hjernen endres, og foreldrene blir mindre viktige, mens flokken, vennene blir viktigere enn noen gang. De er tross alt framtida. Alt dette gjør oss sårbare for psykiske utfordringer og problemer. Det påvirker ikke nødvendigvis bare ungdomsårene, påpeker Anneli.

– Både norsk og internasjonal forskning viser at symptomer på angst, depresjon, og atferdsvansker i ung alder kan forutsi negative konsekvenser senere i livet, slik som frafall i skolen, rusmisbruk, marginalisering, arbeidsledighet og sosiale utfordringer.

P-faktoren

Huff a meg, for et dystert bilde. Men før vi mister motet helt, la oss rykke litt tilbake til enda en faktor. Den mystiske p-faktoren. Psykopatologifaktoren: det alle psykiske vansker har til felles.

– Vi forskere jakter på p-faktoren, fordi den kan gi svar på hva som er i kjernen av problemene. Finner vi p-faktoren kan vi jobbe direkte med kjernen. Jeg tror det er en viktig del av løsningen, sier John.

Forståelse av det underliggende problemet, kan gi en vei ut av det. Og om p-faktoren høres litt mystisk ut, så er ikke svaret nødvendigvis mystisk i det hele tatt, utdyper John.

– Vi tenker at p-faktoren handler om følelser. Det vil si, det å ikke tåle følelsene sine, og det å handle impulsivt ut fra følelsene sine. Og da blir jo noe av løsningen rett og slett å gi ungdom gode strategier for følelsesregulering.

Hjernen formes av bruken

Og før vi snakker om hvordan vi kan få til det, skal vi ta en kort svipptur innom Anneli og dette med hjernens formbarhet.

– Hjernen er spesielt plastisk i ungdomsårene og den kan formes, akkurat som i spedbarnsalderen.

Og hvordan former man en hjerne? Enkelt forklart gjennom repetisjon. Det man tenker, gjør mye av, og øver på, det vil hjernen fortsette å gjøre automatisk.

– Det er derfor det er gode muligheter i ungdomsårene, for å påvirke den mentale helsen resten av livet, understreker Anneli. Klarer vi å gi ungdommer effektiv støtte og nyttige verktøy for å håndtere følelsene sine, kan vi legge et solid grunnlag for mental helse gjennom hele livet.

Hvordan komme under panseret?

Vi har vært inne på det før. Bilen kan skinne på utsiden, men i motoren er det rusk som ingen ser. Og det stemmer med tallene. Kun halvparten av dem som rapporterer om dårlig psykisk helse har tatt kontakt med hjelpeapparat, familie eller venner for å få hjelp. Med andre ord, vi trenger å nå dem som ikke ber om hjelp, men også de andre. Alle har en psykisk helse. Og hvem er det som møter så og si alle ungdommer? John og Anneli holder en knapp på helsesykepleierne.

– Vi mener helsesykepleierne har en unik posisjon til å nå ut til alle ungdommer, spesielt etter innføringen av den obligatoriske 8.trinn samtalen. Her har vi en enestående mulighet til å identifisere og hjelpe ungdommer som trenger forebyggende tiltak, slik at eventuelle utfordringer kan håndteres før de vokser seg store.

Veikartet er klart – på tide å kjøre på!

Fredag 09.06 la helseminister Ingvild Kjerkol fram opptrappingsplan for psykisk helse, 2023-2033. Gledelig nok vektlegger planen blant annet skolen som arena for psykisk helse, å styrke tilbudet av lavterskeltilbud i kommunen, og det er et mål å redusere barn og unges psykiske helseplager med 25%.

– Skal vi klare dette trenger vi effektive tilbud til unge som sliter og tilbudene må nå ut til dem som trenger det, presiserer John.

Nettopp derfor jobber Anneli og John med prosjektet Kort. Målet er å skape et effektivt, kort, og anvendelig tiltak som kan brukes i skolehelsetjenester og som kan forebygge psykiske og følelsesmessige vansker hos ungdom.